The Queen’s åpnet den 8 oktober 1907 og er en Grad II vernet bygning.
Det ble opprinnelig designet som søsteren til Gielgud Theatre, og i 1913 huset det Tango Teas, som forvandlet parketten til et dansegulv med spisebord rundt kantene. Denne ettermiddagsforestillingen viste seg å være svært populær blant publikum, men ikke like populær som krigstidsproduksjonen av Potash and Perlmutter i 1914. Showet fortalte historien om jøder i New York, og ble vist over 600 ganger.
In 1920 satte teateret opp Miles Mallesons The Fanatics, som skapte stor kontrovers med sin anti-krigsretorikk og nokså erotiske scener. Den 24 september 1940, under et vellykket kjør av Rebecca, falt det en bombe på teateret som ødela hele fronten av bygningen, sammen med deler av parkettplassene bakerst.
Bygningen ble senere kun brukt til øving, og åpnet ikke igjen før 1959 etter at frontfasade og foajeer hadde blitt gjenoppbygd. Ansiktsløftningen inkludert en ny moderne fasade designet av Brian Westwood og Sir Hugh Casson, og det var videre oppussing i begynnelsen av 1992.
Kjente produksjoner på Queen’s Theatre inkluderer 1961 musikalen Stop the World – I Want To Get Off! med Anthony Newley, som ble vist intet mindre enn 485 ganger. I 1966 spilte Noel Coward sin siste sceneopptreden i Suite in Three Keys. Maggie Smith og Robert Stephens dukket opp sammen i Private Lives gjennom 1972. I 1975 ble Otherwise Engaged vist 1029 ganger, og i 1982 gjorde Kenneth Branagh sin West End debut med Another Country sammen med Colin Firth.
I 1987 begynte Jeffrey Archers første skuespill Beyond Reasonable Doubt en vellykket kjede med forestillinger gjennom 17 måneder. Dette ble etterfulgt av det australske sang-og-danseshowet Hot Shoe Shuffle, Stephen Sondheim musikalen Passion med Michael Ball og Maria Friedman, pluss Masterclass med Patti LuPone.
Teaterprodusent Sir Cameron Mackintosh’s selskap, Delfont Mackintosh, kjøpte i 1999 selveie av både Queen’s og Gielgud teatrene. Den langvarige musikallegenden Les Miserables flyttet over til Queen’s Theatre fra Palace den 3 april 2004, etter et forbløffende 18 års kjør, og der lever det fortsatt.